stor allegori

Å leve
er som en joggetur
forestiller jeg meg – en har skiftet til passende tøy,
har en vag idé om løypevalget, kjenner kanskje at
musklene er litt stive (det er kaldt i luften), setter i gang,
på litt ustøe ben i starten, famlende mot skogen
med mange trær og stier. Det blåser en vind fra nord,
en leter etter formen, åndedrettet og tempoet (pass på
frekvensen) Føles det godt? En møter skogen med
fart og optimisme – med lette trinn trår en naturens
gulv, med høstens kollasj (og trærne rundt, ikke minst)
Det er den tiden på året nå, hvor alt skifter og
er i forandring. Stien blir til mens en løper avgårde
- som en vind, kan en være tilbøyelig til å se for seg
(jaget etter vind). Farten settes opp, blodet pumpes, renner i
retning hjertet av skogen, en innsjø, har en i minnet,
det kan renne over for alle og en hver (kjenner du begjæret?),
din råtass, som åpnet hjertet, munnfull lykke og med lette
trinn setter avsted i egne tanker. Over steiner og gamle
grener, en stokk fra tidligere høststorm, haster en videre
og finner rytmen. Føttenes taktfaste samspill
med jorden.
Ensom som himmelen fyker en gjennom barlind, bjerk og
furu (snart kommer snøen!), en formelig rydder skogen
for fortidens famlende stammer (mange lynnedslag og
tordenskrall!) Hjertets bank og skyenes fart over
hodet mitt – her er det plass.
En merker at formen er på topp før en treffer veggen,
kroppen er tung og optimismen er sunket i jorden,
- det er like før, en faller mot nærmeste stamme og
kaster inn håndkle (fornedrelsens siste skanse),
men en liten djevel ved ens side forteller hodet
at frekvensen må opprettholdes (hvis ikke faller en
i fra og etter seg selv), og en henter seg inn, fyller hodet
med intet annet enn steget og ånden, farten økes og
en passerer innsjøen, oppover, oppover, oppover,
musklene, senene, nervene, skjellettet skraller og
ljomer, det banker i tinningene og vinden blåser
en videre bortover, bortover, bortover og videre og videre
- for tiden er inne til å holde tempoet og tenke på én ting,
én ting alene, at halvveis er tilbakelagt og alt som finnes
er nettopp nå, og en løfter blikket og ser himmelens tak
invitere til rettere rygg og høye knær (farten god!),
og før jeg vet ordet av det, så har jeg tatt igjen meg selv,
der jeg stoppet sist med knyttede never og hold.
”Det er en tid for alt”, og klokken tikker avsted,
det nærmer seg med stormskritt,
og en har åpnet seg for verden,
sirkelen jager seg
selv. Og en gir alt, lettet
tross alt, det meste gjorde jeg, stolt
for at det er over, det kunne
gått bedre, det kunne
gått verre, mitt beste
ble gjort. Frekvens.

smooth sailing

smooth
Originally uploaded by mortsan.

sometimes, the weather seems to accompany the mood of things,
a scramble of unknown folks head out in a tiny sailboat, and the skies clear, plain sailing, great company, good winds and delicious food was had - balsam for the body and mind

ah


Either Way

Maybe the sun will shine today
The clouds will blow away
Maybe I won’t feel so afraid
I will try to understand
Either way

Maybe you still love me
Maybe you don’t
Either you will or you won’t
Maybe you just need some time alone
I will try to understand
Everything has its plan
Either way
I’m gonna stay
Right for you

Maybe the sun will shine today
The clouds will roll away
Maybe I won’t be so afraid
I will understand everything has its plan
Either way

Wilco/Sky Blue Sky/2007

den veven av hendelser vi kaller verden

"Tiden følger sine egne lover, knytter tråder, vever sammen hendelser og fester dem på nytt et annet sted. Og vi mennesker? Vi nøster og nøster, vi forsøker, vi feiler, vi mener og påstår, og akkurat idet vi tror vi forstår, akkurat idet vi tror vi ser mønsteret bak, meningen med det hele, da ryker tråden, da rakner veven, og vi sitter igjen med stumpene, med restene, og plutselig har vi ikke lenger taket på noe."

Simon Stranger "Den veven av hendelser vi kaller verden"

jeg sykler igjen. etter en lang og kald, og ikke minst vond vinter, sykler jeg igjen. det er like fint hvert år å sette seg på en sykkel og sykle gjennom byen, på fortauet. i dag sykler jeg i øsende regnvær, det var iskaldt, men det gjorde ingen verdens ting.

perspektiver

hvor mange perspektiver trenger man
for å verdsette livet?

working hard

working hard over at tourcaucasus to get it up and running,
and discovering the joys of blog tech fun. adding new stuff
all the time, and hopefully it will be interesting to keep
an eye on for friends and family. i have not yet decided
whether i'll post in both norwegian and english, we'll see.
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
couple of weeks left of work, i've got quite alot of work
done today - which feels good. still have some to go, before
i'm on top of things.

looking forward to summer and all the books i'll get to read...

revamped, recharged

things are throttlebottle
these days, spring's about
semester's coming to a close
drizzle and sun, huzzle and
buzzle - expectations of
new beginnings after old
endings

perhaps to underline my
point - of new beginnings -
i'm revamping my blog - with
hopes of more updates and
frequent entries in the
following days, weeks and
months

even though the readers are
few, i have been disrespectful
to the only faithful reader i have

io

revamped, recharged

it's bit of a throttlebottle
these days, semester's coming
to a close, and things are
wrapping up, but sun's out
between the downpours

-

i'm in the course of revamping
my mortempo blog and have
intentions of getting on
top of things again after
staying low.

-

things are brewing