"Tiden følger sine egne lover, knytter tråder, vever sammen hendelser og fester dem på nytt et annet sted. Og vi mennesker? Vi nøster og nøster, vi forsøker, vi feiler, vi mener og påstår, og akkurat idet vi tror vi forstår, akkurat idet vi tror vi ser mønsteret bak, meningen med det hele, da ryker tråden, da rakner veven, og vi sitter igjen med stumpene, med restene, og plutselig har vi ikke lenger taket på noe."
Simon Stranger "Den veven av hendelser vi kaller verden"
jeg sykler igjen. etter en lang og kald, og ikke minst vond vinter, sykler jeg igjen. det er like fint hvert år å sette seg på en sykkel og sykle gjennom byen, på fortauet. i dag sykler jeg i øsende regnvær, det var iskaldt, men det gjorde ingen verdens ting.
fredag, mai 25, 2007
den veven av hendelser vi kaller verden
Posted by Morten Oddvik at fredag, mai 25, 2007
Labels: bok, litteratur, sykling, tid
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar