white spaces

winter's first alpine adventure in åre, sweden, tastes good - finding peace and enjoying life's good gifts

Pressemelding

... two days to go
Originally uploaded by mortsan.

Look Up, Look Out - en fotoutstilling om å løfte blikket
Fotografier av fotografene David Shanks og Morten Oddvik

Bakklandet Skydstasjon
Åpner Lørdag 19.01.2008


Utstillingen fokuserer på arbeidene til to Trondheimstilhørende herrer med fotografi som et stort kreativt fokus. Utstillingen inneholder fotografier fra Japan, Kina, Georgia, Egypt, Skottland, Frankrike og Trondheimsprovinsen Svartlamon samt andre Trondheimsbydeler.

Fotografiene er i hovedsak i svart-hvitt og utstillingens tittel henspiller på å løfte blikket for den observante vandrer, den som reiser i gjennom, den stundesløse, den rastløse, øyet bak kameraet. For den som evner å se forbi hverdagens og stereotypenes slør kan se de små glipene, hakkene, imperfeksjonene og alt det iboende vakre i nettopp det som unnslipper.

Samtidig har fotografiene en løs referanseramme rundt forholdet mellom subjekt og objekt, hvordan påvirker fotografens inntreden i scenen? I hvor stor grad forandres motivet med fotografens blikk og den som etterpå studerer fotografiet?

Fotografiske åpenbaringer på Baklandet Skydstasjon fra lørdag 19.01.2008.

Happy New Year!

Goodbye 2007, welcome 2008! Feeling good. :-)

Look Up, Look Out

Look Up, Look Out
Originally uploaded by mortsan.

On January 19th 2008 I will co-exhibit a photography exhibition together with David Shanks. The exhibition is titled Look Up, Look Out and will focus on black and white photography. Thematically photos are best described as trying to explore solitude in urban environments and the relationship between subject and photographer.

I believe we have some fantastic photos to show the curious visitor, so if you're in Trondheim in Januar/February please stop by at beautiful Baklandet Skydsstasjon and have a look at the exhibition and eat the fantastic fish soup.

Happy Holidays!



Created with Admarket's flickrSLiDR. My photos from the exhibition.

Let it snow, let it snow

Listening to Chris Isaak while traveling by train through gorgeous Norwegian winterclad landsscape. Looking greatly forward to come home this year. Merry Christmas, everyone

The Florida of Europe

Beach huts on Lido
Originally uploaded by mortsan.

In an interesting article at Herald Tribune Italy is discussed as one of the once great European nations that has fallen greatly behind. Tourists flock there to take in the natural and cultural beauty of a nation which has stalled.

Business is bad, no innovation, families decreasing and young people fearing the future. What happened along the way?

Thinking back at my working days in Venezia, described by the International Herald Tribune as a beautiful corpse, Italy might suffer the same destiny - becoming a Florida of Europe - trampled and humiliated by hordes of tourists visiting an open air museum.

And as La Bella Italia dies, small gems awake - head off to stunning Slovenia next time for a different experience. Meanwhile, lets hope Italy will experience a miracle in the near future. Magari.

dumb and dumber?

Here's a thought:
Internet and blogging make us dumb... and dumber. I have a past as a firm tech-skeptic, but got turned over after living in Tokyo. Technology and in particular Internet has transformed how humans interact and communicate. This year's Nobel Prize winner in literature, Doris Lessing, is not impressed. She believes that it has stalled intelligent dialogue and debate. Commentator and author Andrew Keen has criticized the Web 2.0.-development and the "cult of the amateur", including schmucks like me who blogs for nobody. Mrs. Lessing and Mr. Keen thinks the Internet has spawn a generation of semi-thinking individuals with superficial knowledge of their cultural inheritance.

If anyone cares... I agree and disagree.

Personally, reading books and immerse myself in meaningful intelligent pursuit of knowledge have been increasingly harder after the intertextual multimediality of the web with constant IM, mobile communications etc. On the other hand, it has given me the opportunity to access a global community of information and communication with people with shared interests and shared past through social networks such as Flickr and Facebook. It has given me the opportunity to build knowledge together with others through communities like Wikipedia, and as a teacher I have helped students find an enthusiasm for writing through blogging.

There's a lot of BS out here, and a lot of meaningless gibberish, but that's nothing new in human activity. I'm an optimist, and I believe the likes of Mrs. Lessing and Mr. Keen tend to have valid points, but lack to see the full potential for meaningful discourse and communication through the advances of technology. A, to me, new magazine (printed and an innovative online edition) named Monocle is an example of this. Covering a vast area of topics ranging from politics and culture to architecture and design it has an interesting look at the near future. Have a look!

flickr/places

I've been an avid Flickr user for a couple of years now, and the online photo storage/stream service keeps on improving. The latest offering is online in-house photo editing called Picnik, but personally, as a globetrotting geography lover, I dig the new Places feature under the Explore flag.

Type in a place and you'll get the best from this particular place. A great way to research before any holiday-making. I'm proud to discover too of course that my good friend, larskflem and myself are featured photographers of our hometown Horten, while my sister's eminent photographing boyfriend Mixmaster has the featured interestingness photo on the same page. Yeah!

Web 2.0 Cocktail

The ECIS conference in Madrid has presented me with many inspiring and enlightening lectures and workshops amid a flow of high expertise and know-how. The entitled workshop Web 2.0 Cocktail enticed me and was exactly what it advertised to be: a cocktail: short 'n' sweet, creating a buzz and leaving you wanting more.

A great mix of teachers and IT directors from international schools in France, Czech Rep, Austria and Quatar gave the audience a brief lowdown on what's moving and shaking online in terms of the woed and much talked about web 2.0 and how to incorporate it in your lessons and use it as a pedagogical tool in a responsible and efficient way.

A range of resources were revealed as well as a great amount of online sites were discussed and presented. Social networking websites like Ning, Linkend, Flickr, Myspace, Facebook and Second Life were given attention and examples were given on how teachers have used these virtual environments to initiate student-generated projects across the globe. International students in Prague had an ongoing project with two schools in Hanoi and Ho Chi Minh, Vietnam, on Ning where they posted videocasts, communicated on IM and collaborated on essays.

The inspiring Julie Lindsay, Head of IT at Qatar Academy, focused on wikis and blogs in the classroom. She pinpointed the incredible wave of pedagogical tools in the surge of the web 2.0 and mentioned resources for adventurous teachers such as Mashable, Five Sites, Go2Web2.0, and Atomic Learning. Mrs. Lindsay has spent the past years on research and utilization of wikis in schools - wikis that work - for student-based project work. A great place to start is Wikispaces for teachers, whereas PBWiki and WetPaint can be great starting points as well. Mrs. Lindsay did close her contribution to the Web 2.0 cocktail session with a tribute to Twitter and the curious phenomenon of miniblogging - oddly enough I was the only one in the crowd twittering.

Chris Chater had a nice run-through on Audio 2.0 and excellent web tools for the music teacher. The cute and funny Flashy Horses from Sweden is definitely an online classic. Mr. Chater did devote most of his time to the value of podcasts in teaching, and pulled out of hi sleeve online resources like Podcasting Tools, Odeo, Podproducer and the very interesting newcomer Gabcast - a no-nonsese way of podcasting directly from your mobile phone to the web.

On an end note Google Docs and Zoho were discussed. Particularly interesting was Barbara Stefanics' keynote on the cautious first steps to using web 2.0. tools in the classroom. She had her class set up an Gmail account each before she opened a document in Google Docs and invited them all in. She posted questions and her 12 students responded in real time to them. A genuine act of dynamic word processing was unfolding - and that's just the beginning.

There's a lot of hype on the sexiness of web 2.0., but used in the right ways for the right purposes it might very well be the transitional bridge into the 21st century that flabbergasted teachers have been looking for.

Just walkin'

Just walkin'
Originally uploaded by mortsan.

As I walked out tonight in the mystic garden
The wounded flowers were dangling from the vines
I was passing by yon cool and crystal fountain
Someone hit me from behind

Ain't talkin', just walkin'
Through this weary world of woe
Heart burnin', still yearnin'
No one on earth would ever know

They say prayer has the power to help
So pray from the mother
In the human heart an evil spirit can dwell
I'm trying to love my neighbor and do good unto others
But oh, mother, things ain't going well

Ain't talkin', just walkin'
I'll burn that bridge before you can cross
Heart burnin', still yearnin'
They'll be no mercy for you once you've lost

Now I'm all worn down by weepin'
My eyes are filled with tears, my lips are dry
If I catch my opponents ever sleepin'
I'll just slaughter them where they lie

Ain't talkin', just walkin'
Through the world mysterious and vague
Heart burnin', still yearnin'
Walking through the cities of the plague

The whole world is filled with speculation
The whole wide world which people say is round
They will tear your mind away from contemplation
They will jump on your misfortune when you're down

Ain't talkin', just walkin'
Eatin' hog eyed grease in hog eyed town
Heart burnin' – still yearnin'
Someday you'll be glad to have me around

They will crush you with wealth and power
Every waking moment you could crack
I'll make the most of one last extra hour
I'll avenge my father's death then I'll step back

Ain't talkin', just walkin'
Hand me down my walkin' cane
Heart burnin', still yearnin'
Got to get you out of my miserable brain

All my loyal and much loved companions
They approve of me and share my code
I practice a faith that's been long abandoned
Ain't no altars on this long and lonesome road

Ain't talkin', just walkin'
My mule is sick, my horse is blind
Heart burnin', still yearnin'
Thinkin' ‘bout that gal I left behind

It's bright in the heavens and the wheels are flying
Fame and honor never seem to fade
The fire's gone out but the light is never dying
Who says I can't get heavenly aid?

Ain't talkin', just walkin'
Carrying a dead man's shield
Heart burnin', still yearnin'
Walkin' with a toothache in my heel

The suffering is unending
Every nook and cranny has it's tears
I'm not playing, I'm not pretending
I'm not nursing any superfluous fears

Ain't talkin', just walkin'
Walkin' ever since the other night
Heart burnin', still yearnin'
Walkin' ‘til I'm clean out of sight

As I walked out in the mystic garden
On a hot summer day, hot summer lawn
Excuse me, ma'am I beg your pardon
There's no one here, the gardener is gone

Ain't talkin', just walkin'
Up the road around the bend
Heart burnin', still yearnin'
In the last outback, at the world's end


Modern Times Bob Dylan

flammende opplevelse

En storveies konsert med Arcade Fire ble meg til dels i går. Selv om det ble en helt annen affære enn konserten på Garage vinteren 2003 tok opplevelsen storslåtte vendinger halvveis ut i Spektrums litt kjølige lokaler. De har steget opp noen divisjoner og fremviste et gjennomført mediashow med filmsnutter, mikrokameraer og en lyssetting kabaretscenen Paris på 20-tallet verdig. Det var børs og katedral, noir og sirkus. Takk Wes & Co for en mektig musikkopplevelse.

Favoritter: Power Out, Oceans of Noise, The Well and the Lightouse, Tunnels og Wake up.

kunst til folket

Når jeg kommer over BBC World gjennom tv-zappinga hender det at jeg kommer over fantastiske programmer. Opplysende og spennende, ting jeg ikke visste at jeg ville vite. Ofte er det repeterende nyheter og bulletiner som minner meg om hotellferie ute i verden med aircon og minibar (de få gangene jeg har opplevd det). Programmet het Imagination og programverten Tim Marlow tok seeren med på en rusletur i Londons gater hvor National Gallery har reprodusert 44 malerier fra sine samlinger. Maleriene er plassert rundt i Londonds gater, fra Soho til Covent Garden. Mr. Marlow presenterte maleriene, historien rundt motivet og kunstneren, fra Velasquez til Monet og fra britisk kunst til italiensk.

Jeg må til London snart.

Kjærligheten er en ensom ting*

Kjærligheten er en ensom ting*
Originally uploaded by mortsan.

Agnar har vært kontroversiell en stund i denne byen. Først i år fikk han sin egen park oppkalt etter seg. Beliggende ved vakre Nidelven og med en park fyllt av hint til hans romaner og noveller. Dette var på tide. Fint er det der og.

Leoparden i boks

palin's on

fredsprisen til al

Gratulerer til Al Gore og FNs klimapanel med Nobels Fredspris - dette er en stor dag for miljøbevegelsen og ikke minst for min gode kamerat Frode Bentsrud - redaktør av den norske utgivelsen "En ubehagelig sannhet".

Nå gjelder det å følge opp det glade budskap og gjøre noe med klimaendringene!

radiohead/inrainbows

Høstferie

Det er så vakkert at det er til å gråte av.

år

29 år
og litt nærmere sannheten

Så klart

Jeg er en mobilfotograf.

Fredag, fredag

Pull, my love

Pull, my love
Originally uploaded by mortsan.

Det er de små tingene, de små skrittene, de små valgene og de små blikkene som utgjør det store. Den lille bevegelsen, den tilsynelatende ubetydelige bevegelsen som bikker mot stagnasjonen, det er den som teller. Det er den som er avgjørende for at det fortsetter å slå der inne. Det er høst på veiene, på et lag av nesten ugjennomtrengelige blader, himmelen er glassaktig, som i et akvarium. Som en gullfisk svømmer jeg rundt i en stillferdig hverdag med tid til å legge øret mot hjernens jernbaneskinner og høre fremtiden komme der et sted fremme. Jeg sirkler inn og ut av det lille trygge slottet på bunnen av glassmonteren. Det er stille. Det er kun lyden av luftbobler fulle av nummen tilstedeværelse. Lykkelig er den som har et værelse.

Inntrykkene rekker å synke inn der jeg betrakter spetakkelet utenfor. På samme tid er jeg full av forventning, barnlig glede over hva som kan komme, mens jeg også er tynget av forstummende misstillit til meg selv. Det er en knivsegg å ta seg sammen for å ruste seg til kamp i denne tilværelsens uforlatelige tetthet. De springende tankesprangene, de mange løse tråder som ligger i veikanten der jeg jogger. Jeg kan ikke unngå å tenke på parallelle virkeligheter, virkelighetens megetsigende versjoner. Det er rart hvordan lassoen kastes og man fanges av ens egne tanker. De store ting blir små, mens de miniatyriske ting vokser seg store og uhåndterlige. Tidløst paradoks.

Alt er intet, og intet er halvveis. Slik er tanken uferdig og jeg knust til pinneved. Jeg har bare løpt avgårde, røket uklar med meg selv og lagt på sprang mot evigheten. Det roer seg etterhvert. Demp lyset, lytt til musikken, til det bankende hjertet, kjenn på den rådende tvilen, for det er det som er styrkedrikken. Stivnede vaner, fryktens soldater, må desertere til den usikre siden. En slagmark av forslåtte idealer under en broket himmel. Slik står jeg i kryssilden med tilværelsens tallerkener som spinner rundt som grammofonplater på tuppen av bambuspinner. Det er balansekunst for åpen scene, men ingen klapper i krig, på samme måte som ingen gråter i fred.

Stille tanker i stille vann.

Minutter fyller timer, som blir dager som er uker i måneder hvor årene triller som klinkekuler. Slik vår planet er omgitt av historiens hybelkaniner. Det er skjønnhet i evighetens potens. Det er kvadratroten av eksistensen. Det er trivsel multiplisert med vennskap delt på geografiens hypotenus. Det enkle er ofte best, men selv ikke de enkle tanker har jeg forstand til å formulere. Selv ikke de benløse fiskene ser jeg i vannet. Selv ikke de tunge skjebners skritt kan jeg høre. Selv ikke de trinnvise oppdagelser makter jeg å tolke før lyset senkes. Selv ikke det vanskelige er godt nok. Selv ikke salt som krysser ørkener, selv ikke gull over hav, selv ikke fornuft i hjemmets galakse. Selv ikke det. Selv ikke det kan jeg verken se, høre eller smake. Men, det ligger en rød tråd i klesskapet. En dag, når motet er tilstede, skal jeg nøste meg vei til uklarhetene er blitt snøroser på vinduet innenfor øyet mitt.

Jeg er vind og du kjenner meg på duften av rastløshet på prøve.

Bergen i sol

Mye regn, men sola glimter til i vakre Bergen.

faen

Beinhinnebetennelse er et overbelastningssyndrom og har derfor enn sterk tendens til å inntreffe ved brå endringer i aktivitet. Et utrent individ som over natten bestemmer seg for å bli aktiv jogger, og begynner å trene mye løping på hardt underlag, er særlig utsatt for å få beinhinnebetennelse.

the heat is on

the challenge is on
the great juleribbe challenge
place your bids, ladies and gentlemen

jasmin

rart når en leier leiebil og det lukter som i bestemors bil - betyr det at bestemor har wunderbaum med jasminduft?

vestens vranglære

"people here care more about their mobiles
than if they have food in their fridge"

zombies

det gjør godt med en støkk av skrekk
en gang i blant
så lenge det er på kino
28 weeks anbefales herved
makan

Storm i kastene

Det er jo sikkert å banne i kirken, men det er mye vær om dagen - og det kan jeg like. Flott joggetur i rusk og time om Ladehammeren med makker i dag.

klisjé

Norge er uendelig vakkert, kanskje spesielt når det er mye vær

this is your run

etter å ha investert i nye joggesko var det på tide å trosse pissregn og forene teknologi og svette. med nike+ i skoa og ipod i øret bar det avsted langs nidelven. påfallende mange joggere hadde hvite øreplugger, og alle manøvrerte vi stilsikkert mellom boligkjøpere på visningen gjennom møllenberg og bakklandet. som i en større rytmisk enhet. paula radcliffe holdt kontrollen med distansene og rundetidene, og vel tilbake kunne jeg konstatere at jeg både var 600 kalorier fattigere og kalibert. du verden.

en gylden hale

det er fint å vite
at hver uke har en hale
tre kvelder og to dager
til å fylle opp
begeret
med god mat
og drikke
fine samtaler
og meningsfull
stillhet

vankelmodig

liker ordet vankelmodig
det er et godt ord

nye føtter

ingenting er som et kupp når du ikke vet det er et kupp før du har gått ut at butikken. nå blir det en joggende høst

Gatekamper

Jeg vet august er travel måned for omsetning at eiendom, men nå knives det også med skilt på bakkenivå.

sette spikern i egen vegg

Da var jeg så og si tilbake på scratch, alene tilbake i leiligheten. Min egen herre så og si. Det har vært to begivenhetsrike år med oppturer og nedturer. Kom over en gammel avisartikkel i Adressa med meg i sentrum etter nyinnkjøpt leilighet. Jeg siterer: "Jeg vil sette spikern i egen vegg."

Nå skal det spikres.

høsten er det nye nyttår

høsten er i mye større grad en ny start enn nyttår. tilbake i trondheim og byen flytter inn, studentene har flokket til byen med princessposer og ikeatilhengere. jeg er klar for et nytt skoleår, gleder meg stort til fortsettelsen og en ny runde. ting føles nytt, men trygt. trygt, men utfordrende. motsetninger som føles spennende. håper inderlig at 07/08 blir bedre enn forrige runde. det kan gå mange veier, men jeg liker å tro at mye står på meg og mitt og da kan det bli bra.

ombrekking og omdirigering

Da var jeg ferdig med siste språkvask og gjennomgang av min første oversatte bok og vender nesa hjem til Horten fra Oslo før sommeren store reise. Blir stille her en stund, men ting skjer forhåpentligvis på den andre bloggen. Det har vært en fin liten uke med ferie, men jeg har ennå ikke samlet meg helt til eventyret som venter.

mange tanker
små
fyller hodet
nå
om litt
er hodet
tomt
og sansene
fulle med nye

jaja.

aktivitetsferie

etter knappe tre dager hjemme i horten
har jeg spilt fotball, bowla og vært på
greenen og slått noen golfballer
når kommer den første dukkerten?

ferie er plusstid

kroppen og hodet har vært stressa i innspurten.
nå kan jeg endelig trykke på pauseknappen og
sette alt inn på kontoen for mentalt
inntektsgivende aktiviteter

ah sommer

klosett har nytt navn

nå heter det ikke dass eller do lenger,
men sanitærporselen

Fra en fokkeslasks dagbok

Utenfor kysten av Newfoundland, 1778

Det hadde brygget opp til storm hele uken. Det knugende gamle damene med sydvester hadde karret seg gjennom gatene på Frogner, de ludende heste hadde prustet seg forbi Slottsparken, de hjemløse vandret hvileløst rundt i Gamlebyen. Oslo lengtet etter sommeren, det harde hjertet bar et håp om lettere vær, et lettere sinn, bedre selskap enn denne lange og gråe rennesteinshverdagen.

Så ankom de en etter en, og i en velkjent kassebil på Torshov utenfor en kaffesjappe som hadde kviknet til liv med vårsola, tja, muligens den bar bud om varmere tider? Med kapteinen Halvdan bak rattet, musketerene Anders og Sondre, tønnevakta Erlend, fokkeslaskene og kokkene Frode og Morten samt mytteristen Petter var mannskapet klart. Det bar sporenstreks ned til Frognerkilen etter en kjapp tur innom proviantlageret. Der skinte sola og fjorden lå blikk. Den stolte røde 23fots Granadaen til onkel Halvdan sitret etter sjøben på dekk og formelig skvulpet etter havbris og storm i kastene. Vi kastet loss og la oss på lo før vi slo over og la kursen mot Dyna fyr. Latteren satt løst i solskinnet, vinden rufset i mankene til de unge herrene og livet var ett eneste stort smil med en bart av solskinn over seg.

Et gammelt sønderrevet sjøkart fra '73 ble funnet frem fra kabinen og værhårde piratfingre kjempet om plassen for å stake ut kursen. Skulle ferden gå mot Sydkorset eller Arktis midnattsol? Fokkeslasken, og styrmann in spe, Frode, argumenterte for Haaøya og sydhavskvinner, mens tønnevakta Erlend med musketerene Anders og Sondre mente farvannet bød på kjølhaling og lumske sirener langs Hurumlandet. Det må ha vært omtrent da at den yppige ulk Petter våknet fra akter og tok over roret. Som en ilter Odyssevs rammet han fingeren som en harpun mot himmelens åker og slo over storseilet og fokken. Bølgene slo over ripa som om selve Dovregubben skulle ha snudd seg i badekaret. Vi gulpet sjøvann i det Petter, mytteristen, hadde lagt sine glupske øyne på Steilen, sør for Ildjernet (som fokkeslasken Morten tidligere hadde lagt sin elsk på etter å ha lagt ut om stedets falloskvaliteter til mannskapets store genanse).

Som en Lokes pil skjøt vi gjennom vannet, forbi en fembøring, akkar og kreps, van og viking, jibs og jotner - det bar rett mellom to skjær! "Jeg akter ikke å snu!", skriker vår nye kaptein de facto. Før han knapt har fått sagt disse ord har musketerene avbrutt han med de berømte ord "Oj, oj, oj!" Det skraper i kjølen så jordens grunnvoller gnisser og vrenger seg. Vi har grunnstøtt!!!

Vi kom klar og bakket ut før Steilens hissige måker og djevelens tjelder gikk oss etter strupen. Dernest var kaptein Halvdan bak roret og ut i brå sjø. Mytteristen lo sin grufulle latter, og de neste fem minuttene var han de syv havs persona non grata. Det blåste opp og vi hadde god kurs ut i fjorden - kunne vi håpe på Haaøya ved Sydkorset med sine bedårende skjøger - Hurumlandets egne havfruer?!

Styrmann og fokkeslask Frode tviholdt på håpet om sjømannsbrud og tropiske netter til det siste, men skipets flertall ville finne en trygg havn for kvelden etter de siste timers briske hendelser. Vi la over igjen mot sørvest, til Bjørkøya, forbi en odde og inn i le til Leangenbukta. "Trønderpatriotisme!", snøftet styrmann og Hortens store matros Frode, men innså at bukta bar bud om en stor kveld.

Vi la til kai og to ekspedisjonsgrupper spredte seg ut på øya i håp om å finne en plass for natten. Sondre og Frode mot nordspissen, mens Erlend, Petter og Morten gikk mot sydspissen. Etter at kaptein Halvdan og nestkaptein Anders hadde rådført seg med mannskapets funn falt valget på en vakker plass i skogene på sydspissen. Men gleden ble kortvarig. Plutselig dukket det to aldrende taterkvinner og en eldre herre med knekk i knærne som hev oss på skogens dør. Det hjalp visst fint lite å ha to økologer på laget med utmarksparagrafene i hånd. Men dette var glade sjømenn som fant veien til alternativ to hvor vi satt opp leir for kvelden.

Skipskokkene Frode og Halvdan med sine respektive assistenter skred til verks med grønnsaker fra de syv himmelstrøk, kylling fra Valparaiso, bacon fra Louisiana, blåskimmelost fra Normandie, pesto fra Toscana, biffer fra Ildlandets pampas og ikke minst ildvannet fra Skottland og bayere fra Nyhavn. Det ble en kveld med de helt store matopplevelsene, vind i håret, saus i skjegget, whiskey i strupen og historier, historier så grandiose, så store, om hovmod, heltemot, ungdommens råskap, freidighet og frekke frastøt fra normens berm! For en kveld!

Kvelden skred mot natt og sjøfolkene duppet av en etter en. Morgen etter våknet fokkeslasken Morten opp med gress i nesen ved siden av en russisk familie på piknik med lappeteppe fra Vladikavkaz og moloko i glasset. For en praktfull, men dog bakfull morgen! Oslofjorden lå der som Jeremias gyldne slips, blinkende skorpe av saltvann. Det var bare å nyte synet og komme seg opp og ut på fjorden igjen. Vinden var tilnærmet null, så det gikk for motor og avventende illusjoner.

Tilbake i hjemhavnen Oslo var ingenting ved det gamle. Syv menn og syv nautiske mil. Vennskap hadde begynt å smi så smått, inntrykk var fordøyet og det hele ble behørig feiret med iskrem på Frognerkilens egen kiosk for den slags landkrabbefornøyelser. Inn i bilen og inn i asfaltjungelen, og før vi knapt hadde tatt farvel skyet himmelen over og slusene åpnet seg. Det skulle regne i en strak uke.

Sjøkart '73

- seil og mast,
fokk og kjøl
står last og brast,
fullastet med øl,
senk Titanic og
tenn på Cutty,
alle mann på dekk,
vi har et sjøkart fra treogsøtti!

Halvdan, Anders,
begge havets skrekk,
og kartets kjender
Sondre, Erlend,
bølgenes frender,
sjøgangsbrisens offiserer
Frode, Morten,
havfruenes kavalerer,
og hurumlandets list
stolte matroser fra Horten!
- og sist men ikke minst - Petter
vitsemaker og rabbagast, ulk og mytterist
skoggerlo nok best til sist

- sådd er vennskapets kime
i årets vakreste hildringstime!
- men den aller aller største
trosser vær og vind, søker aldri ly
til siste mann skal hylles som første
vår gallion og stjerne - Erik Bye!

Fokkeslask Oddvik
hyllest til barpikene i Limerick

stor allegori

Å leve
er som en joggetur
forestiller jeg meg – en har skiftet til passende tøy,
har en vag idé om løypevalget, kjenner kanskje at
musklene er litt stive (det er kaldt i luften), setter i gang,
på litt ustøe ben i starten, famlende mot skogen
med mange trær og stier. Det blåser en vind fra nord,
en leter etter formen, åndedrettet og tempoet (pass på
frekvensen) Føles det godt? En møter skogen med
fart og optimisme – med lette trinn trår en naturens
gulv, med høstens kollasj (og trærne rundt, ikke minst)
Det er den tiden på året nå, hvor alt skifter og
er i forandring. Stien blir til mens en løper avgårde
- som en vind, kan en være tilbøyelig til å se for seg
(jaget etter vind). Farten settes opp, blodet pumpes, renner i
retning hjertet av skogen, en innsjø, har en i minnet,
det kan renne over for alle og en hver (kjenner du begjæret?),
din råtass, som åpnet hjertet, munnfull lykke og med lette
trinn setter avsted i egne tanker. Over steiner og gamle
grener, en stokk fra tidligere høststorm, haster en videre
og finner rytmen. Føttenes taktfaste samspill
med jorden.
Ensom som himmelen fyker en gjennom barlind, bjerk og
furu (snart kommer snøen!), en formelig rydder skogen
for fortidens famlende stammer (mange lynnedslag og
tordenskrall!) Hjertets bank og skyenes fart over
hodet mitt – her er det plass.
En merker at formen er på topp før en treffer veggen,
kroppen er tung og optimismen er sunket i jorden,
- det er like før, en faller mot nærmeste stamme og
kaster inn håndkle (fornedrelsens siste skanse),
men en liten djevel ved ens side forteller hodet
at frekvensen må opprettholdes (hvis ikke faller en
i fra og etter seg selv), og en henter seg inn, fyller hodet
med intet annet enn steget og ånden, farten økes og
en passerer innsjøen, oppover, oppover, oppover,
musklene, senene, nervene, skjellettet skraller og
ljomer, det banker i tinningene og vinden blåser
en videre bortover, bortover, bortover og videre og videre
- for tiden er inne til å holde tempoet og tenke på én ting,
én ting alene, at halvveis er tilbakelagt og alt som finnes
er nettopp nå, og en løfter blikket og ser himmelens tak
invitere til rettere rygg og høye knær (farten god!),
og før jeg vet ordet av det, så har jeg tatt igjen meg selv,
der jeg stoppet sist med knyttede never og hold.
”Det er en tid for alt”, og klokken tikker avsted,
det nærmer seg med stormskritt,
og en har åpnet seg for verden,
sirkelen jager seg
selv. Og en gir alt, lettet
tross alt, det meste gjorde jeg, stolt
for at det er over, det kunne
gått bedre, det kunne
gått verre, mitt beste
ble gjort. Frekvens.

smooth sailing

smooth
Originally uploaded by mortsan.

sometimes, the weather seems to accompany the mood of things,
a scramble of unknown folks head out in a tiny sailboat, and the skies clear, plain sailing, great company, good winds and delicious food was had - balsam for the body and mind

ah


Either Way

Maybe the sun will shine today
The clouds will blow away
Maybe I won’t feel so afraid
I will try to understand
Either way

Maybe you still love me
Maybe you don’t
Either you will or you won’t
Maybe you just need some time alone
I will try to understand
Everything has its plan
Either way
I’m gonna stay
Right for you

Maybe the sun will shine today
The clouds will roll away
Maybe I won’t be so afraid
I will understand everything has its plan
Either way

Wilco/Sky Blue Sky/2007

den veven av hendelser vi kaller verden

"Tiden følger sine egne lover, knytter tråder, vever sammen hendelser og fester dem på nytt et annet sted. Og vi mennesker? Vi nøster og nøster, vi forsøker, vi feiler, vi mener og påstår, og akkurat idet vi tror vi forstår, akkurat idet vi tror vi ser mønsteret bak, meningen med det hele, da ryker tråden, da rakner veven, og vi sitter igjen med stumpene, med restene, og plutselig har vi ikke lenger taket på noe."

Simon Stranger "Den veven av hendelser vi kaller verden"

jeg sykler igjen. etter en lang og kald, og ikke minst vond vinter, sykler jeg igjen. det er like fint hvert år å sette seg på en sykkel og sykle gjennom byen, på fortauet. i dag sykler jeg i øsende regnvær, det var iskaldt, men det gjorde ingen verdens ting.

perspektiver

hvor mange perspektiver trenger man
for å verdsette livet?

working hard

working hard over at tourcaucasus to get it up and running,
and discovering the joys of blog tech fun. adding new stuff
all the time, and hopefully it will be interesting to keep
an eye on for friends and family. i have not yet decided
whether i'll post in both norwegian and english, we'll see.
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
couple of weeks left of work, i've got quite alot of work
done today - which feels good. still have some to go, before
i'm on top of things.

looking forward to summer and all the books i'll get to read...

revamped, recharged

things are throttlebottle
these days, spring's about
semester's coming to a close
drizzle and sun, huzzle and
buzzle - expectations of
new beginnings after old
endings

perhaps to underline my
point - of new beginnings -
i'm revamping my blog - with
hopes of more updates and
frequent entries in the
following days, weeks and
months

even though the readers are
few, i have been disrespectful
to the only faithful reader i have

io

revamped, recharged

it's bit of a throttlebottle
these days, semester's coming
to a close, and things are
wrapping up, but sun's out
between the downpours

-

i'm in the course of revamping
my mortempo blog and have
intentions of getting on
top of things again after
staying low.

-

things are brewing

Flow

Flow
Originally uploaded by mortsan.

it's all about flow
getting into the groove
feeling on top
in the swing of things
contributing
giving
to your surroundings
only then
can a man find his strengths
i think i'm flowing better
already

The capricious workings of fate

The capricious workings of fate
Originally uploaded by mortsan.

at a point in life where things went wrong i found myself in a place where i was nobody and finding back to myself

the driver, the photographer and the guide

the driver, the photographer and the guide
Originally uploaded by mortsan.

one week in cairo did me good
perhaps not the place to go when tired
but nevertheless
erlend did it
the conversations
the food
the sights
the thoughts
the hopes
the fears
cairo

kaoskontroll

Messages in a bowl
Originally uploaded by mortsan.

rart hvordan livet
kan summeres
i en liten bolle
med små ord
skrevet på
små magnetbrikker
for det er godt sagt
og godt gjort
å ta det sånn
på kornet

utflukt

en utflukt sørover
en god kamerat
et brettspil
og god mat
da blir mandagen lettere

to die a little everyday

everything comes to an end
even great things

"men of action, above all
those whose actions are
guided by love, live forever.
other famous men, those of
much talk and few deeds,
soon evaporate. action
is the dignity of greatness."
José Martí

it's been emotional

together

Colliding shadows
Originally uploaded by mortsan.

finally back in horten
enjoying familytime
feeling overwhelmingly
fatigued and emotional
time is standing still

perspectives downing
on me

julen er her

siste arbeidsdag
en flyplass
en liten gutt
som reiser
avgårde
full av forventninger
på bristepunktet
gaver på bordet
og under treet
gleden er
hjemme
foran peisen

roger, jeg er på vei

usedvanlig våken

klokken er 00.18
jeg jobber hardt
og julestria tar
på
men på tross
av det
er jeg usedvanlig våken
på denne tida av døgnet
hovmod gjør våken mann
trøtt imorgen

ønskepønske

1. Moleskin notatbok for gode tanker på vonde dager
2. Gavekort H&M for pengelense uker
3. Det Var En Gang Et Menneske DVD boks til bruk i undervisning i norsk skoleverk og egen nostalgitripp
4. Monty Python Complete Flying Circus DVD boks til bruk i tunge stunder for latterlige perspektiver på livet
5. God drikke til gode tider
6. Lærergensere (ikke så spektakulære, men så anonyme at jeg kan bruke de både mandag og onsdag uten at noen ser det)
7. Powerbook batteri slik at jeg kan gjenoppleve min beste tekniske venn
8. En god penn som ligger godt i hånden
9. Et hendig og stilfullt iPod etui i svart til iPod 30G
10. Et fint belte rundt livet

overflodssymptom

jeg tar meg faktisk i å ikke komme på noe å ønske meg til jul
er det en god eller dårlig ting?

jeg er blank
helt blank

et symptom på
overflodssamfunnet

så lang jeg er

selvinnsikt

den beste selvinnsikten
får du foran speilet
sånn litt etter sju

Lee es crecer

Jeg sier ikke at jeg tror, men leser.
Å lese er å vokse.

om å stoppe opp med penn

Golden
Originally uploaded by mortsan.

det er
mange
små tanker
som lister
sniker
tripper
popper
lurer
seg
fram

synd jeg ikke skriver de ned
jeg gjorde det før

tror jeg skal begynne igjen
men tro og handling er
to forskjellige ting

hvorfor stoppet jeg ikke opp?

snart tid for oppsummering

nå
er det desember måned
det er tid
for å gjøre opp
regnstykket
sitt
og telle knapper
og hull
ting som fant sted
og bange anelser
om bedre tider
vel
fortsatt noen uker igjen

Livet er et trekkspill

Det slo meg nå nettopp.
Livet er et trekkspill.
Hvis du trekker spillet helt ut blir det langt og endeløst, men allikevel
- med to ender.
Trekker du det så sammen
så har du mange punkter som
på mange måter ligner hverandre
og du ser sammenhenger
ting henger sammen
og det blir det melodier av

fin musikk i grunnen

Colors

Colors
Originally uploaded by mortsan.

Winter in Norway.

Love shack

Love shack
Originally uploaded by mortsan.

It's been a good start on 2006. Family time, girlfriend time, travels and time off.

I stopped on my way skiing as this little cabin caught my attention. I stopped and collected my thoughts. I wondered: Could I live in this shack? Or have I accustomed myself to much to the conveniences of modern life? I wonder...

I skied on for a couple of kilometres and turned back to modern life.

Mhm.

Happy New Year!

Assosiasjoner til avstand

Noen ganger føles det som jeg har levd to liv.
Men det er forbindelser, berøringspunkter mellom faser og epoker.
Kanskje var jeg ulykkelig og innsiktsfull før.
Kanskje er jeg lykkelig og fattig på innsikt nå.

Mest sannsynlig er jeg et sted i mellom.

"Jeg blir ofte spurt om jeg har hjemlengsel. Det greske ordet nostos skal visstnok bety „tilbakevending“, mens algos betyr „lidelse“. Italienerne kaller hjemlengsel nostalgia, og ordets opprinnelige mening betyr altsaa en uforloest lengsel etter aa vende tilbake. Paa norsk er vi mer presis aa kaller det en lengsel etter hjemmet, og vi mener som oftest det opprinnelige hjemmet, det stedet man vokste opp, men det kan jo ogsaa leses som en lengsel etter et hjem, et rotfeste, et sted hvor man foeler seg hjemme i verden. Spanjolene derimot kaller det anoranza, som kommer fra det katalanske ordet enyorar, som igjen har sine roetter i det latinske ordet ignorare, som lett gjenkjennes med et begrepsinnhold hvor man ikke er klar over, uvitende, uerfaren eller mangler eller savner. Og slik blir jeg altsaa klar over den etymologiske forbindelsen mellom hjemlengsel, nostalgi og ignoranse. Og dette kalde harde ordet, ignoranse, gir assosiasjoner igjen til avstand, for naar man bor langt hjemmefra, sin bakgrunn, saa mister man oversikt, man vet ikke lenger hva som skjer der lenger, man fjerner seg sakte men sikkert ut i periferien fra sitt eget land, sine omgivelser og sin egen opprinnelse og man fylles av en stille melankoli og et snev av likegyldighet."

A Fistful Of Dreamers

You little swagger, you!

It's all coming together now, isn't it? Paths are crossing, clinkin' and a-clankin' to an unstoppable tune of life's momentum. You got me, friend. You see life threw me off her back a while ago. I'm still fumbling in the dark, trying to figure my way back on top of it all, get back in the saddle, sort of. It feels it all has been make-believe so far, a far stretch of truth, an art of playfulness, and a swig of the old cupper of dreams. But you reach a point though, a point where you gulp it all up again, have a quick look at it and end up staring at it; is this all I am about? I feel nauseated. I felt I lost myself, we all do along the way, they tell me, or how come we evolve? Spot on, and right they are. Although, it's not at all that comfy anymore. Slippin' and slidin', pretending a dance of cheek-to-cheek. I lost it, I really did. I left it. I'm back where I started from, smarter and more self-conscious, though. I think. That's the tiny annoying point, the uncertainty. The blistering, painful uncertainty, and the dark. Love's lost and I'm damaged goods, they say. Ah, amore e un casino, caro. Veramente. What's it all about?

Nevertheless, life's a delight though, it swings, it kicks, it jumps to the melodies of old timers. It's all been done before; we know that, even though we won't admit it that easily. Life's a delight, have a mouthful, enjoy it, list the smiles you give and get and do the math. Life's easy. Life's hard. Life's a breeze. Life's a storm. Chapters closed are new ones begun. You're counting crows and pondering past. What may happen, my friend? There are smiles waiting. There are happy times ahead, I'm sure. The old timers put on a grin and told me so. Come on down one day. We might change the world.

Getty up,
mortimer

En mann av en viss størrelse

When things are bleak, it's a greater reason to look brightly at things.
Found this email that I wrote in February. I've learned a few things.

Unfortunatly it's in Norwegian. (I do consider abandoning writing in English, and converting into my native language)

En mann av en viss størrelse

Slik har man det altså. Fotografen lener seg forover, kikker i objektivet, antenner flammeblitzen og med ett sitter jeg som forstenet i sepia, rammet inn av maktesløshet. Et godt bilde, om jeg så må si det selv. Et godt bilde.

Rollene byttes om, kulissene skifter, mens landskapet er det samme. Det er kun tidspunktet som varierer. Her sitter jeg, pensjonist opp av dage. Sist sommer ble jeg både opprørt og lattermild. En kvalt latter, sådan. Bildet av deg som satt i sofaen i Kristiansand, mens regnet silte ned utenfor på forsommeren, det bildet kunne hengt på et gamlehjem. Jeg mislikte det sterkt. Jeg gjorde det. Men slik er livsløpene innrettet, de snor seg rundt, slår hale på seg selv og smitter over på sine medmennesker. Om jeg ikke er fulltidspensjonist, så har jeg i alle fall trått inn i rekken av deltidspensjonerte. Eller deltidsdesillujsonerte, om du vil.

Det er ikke mye til liv, sier hurtigtoget av et samfunn utenfor i det silende regnet som har gjort høye fartsbøter til sine kampsaker. Hvor tafatte og nøytraliserte menn er kveldsunderholdning og statslesba er sirkusdronning. Hvor gullsankende idrettsutøvere er halvguder. Hvor nasjonalfølelsen nedverdiges til å kun bli et mindreverdighetskompleks. Hvor Egon Holstads Platebaren Feedback legges ned fordi markedet bestemmer. Hvor alle vil bli engangsidoler. Hvor jobber ikke utlyses lenger. Hvor unge mennesker blir gjort til gjeldsslaver fordi det er økonomi. Hvor de unge vil bli voksne og de voksne unge. Hvor en småby som Horten mister svømmehall, bibliotek, daghjem, gamlehjem, barnehager, ungdomstilbud og kulturtilbud. Hvor reise er tørrprat. Hvor dannelse er å syte. Hvor jeg er en av dem. Hvor jeg stagnerer. Hvor jeg finner nok et sted jeg ikke hører hjemme. Hvor jeg finner nok et sted jeg nøytraliserer meg selv og finner frem et passende smil og tenker at jeg må slutte med dette. Jeg må slutte å svartmale, jeg må slutte å være kritisk, jeg må slutte å være søkende, jeg må slutte å være balanserende, jeg må slutte å være kunnskapshungrig, jeg må slutte å være annerledes, jeg må slutte å være redd, jeg må slutte med nerver, jeg må slutte å elske, jeg må slutte å hate, jeg må slutte å vite, jeg må slutte å gråte. Jeg må slutte å leve et liv hvor frykten står som en klippe i min bevissthet. Den skal være en hyrdestav, ikke et spanskrør. Det er et samfunn jeg er en del av. Det er et samfunn jeg vil være en del av. De små tingene redder meg. Jeg elsker Norge. Det springende punkt er om hun elsker meg. Jeg har en vag følelse at hun gjør. Hun har smilt blygt til meg i nordlyset. Hun har blunket til meg på ettermiddagshimmelen. Hun har klemt meg med høstfarger. Hun har kysset meg med snøen på asfalten. Hun er min elskerinne, og jeg gir meg ikke.

Det er så herlig ironisk at det er dette jeg har skrevet om. Frykten. Jeg er redd for at det er ubetydelig. Jeg er en parentes. Jeg er jo det. Jeg er knapt verdt en setning. Men jeg er som du skrev, en sammensetning av motsetninger. Bli ikke redd, frykt meg ikke, jeg har det bra, paralysert og skrumpende i kantene, men jeg er tilstede i en tilværelse jeg knapt lenger enser. Svakhet er like tett forbundet med åpenhet som styrke er forbundet med begrensning. Kjærligheten er blitt en horisont, hvor avstand er min nærmeste venn. Det føles godt å være alene. Falle ned i seg selv, støte ut tomme ord til omgivelsene, fylle lærerværelset med intetsigenheter, føre et liv som unngår seg selv. Det er greit det. Nettopp fordi jeg er større enn livet selv. Jeg rager høyere enn verdensaltet. Jeg er alt.

For det er klart, jeg øyner et håp, en løsning. Noe må jo naiviteten stille opp med også. Jeg setter min lit til den, at jeg blir litt dummere hver dag, litt mer snever, litt mer ydmyk, litt mer lik alle andre, litt mer intetsigende og tom. Jeg er kanskje der allerede. Da kan jeg puste ut. Jeg burde kanskje ikke skrive disse ordene. Jeg burde kanskje ikke tenke disse tankene. Jeg burde kanskje ikke sende dem. Jeg burde kanskje ha holdt dem i en dagbok for ingen å lese. Jeg burde kanskje ha stoppet å skrive. Jeg burde gjort mye, men her sitter jeg altså, som en annen tomsing i en paralysert gyngestol med alle muligheter til å lykkes. Med alle forutsetninger for å trives i samfunnet, i sitt eget land, med seg selv og sine umiddelbare omgivelser. Jeg er trygg her. Jeg er trygg på alt det usikre og at det vil komme meg til unnsetning. Inntil da sitter jeg med avmaktspipen i munn, tafatte tøfler og et usikkert smil påklistret et ungdommelig gebiss. Den unge gamle mannen i sepia du ser på veggen forsøker å rive seg løs fra objektivets linse. Det er mot naturlovene. Det er mot vitenskapen. Det er bunnløst, grunnløst, pompøst. Det er meg.

Artig bilde.

lazy blogging

i'm just plain terrible at this.

two weeks have passed and i've written shit.

nothing much has happened though.

still in love - still studying -

hey, it's november - what can you expect?

it's the dullest month of the year.

but i like it anyway.

the castaway of months.

november.